Send en e-post
hvis du stå på
Galleri Gathes
e-postliste!

AKTUELT          

PROGRAM     

KUNSTNERE 
 
GALLERIET 

PRESSE

TIDLIGERE
UTSTILLINGER

LENKER

RECONSTRUCTED MOMENTS
CHRISTINE HOEM

Åpning lørdag 19.01. kl. 14.00
Siste dag 03. 02. 2008

I en tid hvor fotografiet er almennt tilgjengelig, og hvor vi ikke lenger funderer på hvorvidt motivet vi har foran oss er verdt fremkallingens kostnad, er Christine Hoems arbeider en sjeldenhet. En ferdig billedvev er et resultat av en nesten ufattelig omstendelig prosess, og nettopp tiden trer frem som et av Christine Hoems hovedredskaper i hennes kunstneriske virke til nå. At enkelte blant oss fortsatt faktisk våger å gi seg hen til tiden det tar, er da også en av kunstpublikummets store fascinasjoner i møte med markante kunstnere.

Roland Barthes omtalte fotografiet som øyeblikkets død, som et fryst moment av foralltid tapt tid. Barthes forklarte det slik at et fotografi ikke er et bilde på "det som er", det er alltid et bilde på "det som var" og derfor "det som ikke lenger er". Slik blir fotografiet egentlig ikke en verifisering av virkeligheten, men en påminnelse om at verden er i konstant endring. For de tidlige modernistene i billedkunsten var det alltid-foranderlige et bastant krav til etthvert nytt kunstverk, og forfatteren Rimbaud ga mot slutten av 1800-tallet ordene til læresetningen om at man som kunstner måtte være ubetinget moderne. Etter en tid forsto man omsider at et kunstverk laget idag, var umoderne imorgen, og således ble Rimbaud undertiden forkastet.

Idet Christine Hoem dekonstruerer utvalgte scener fra en ugjenkallelig fortid; fra fotografiet til renningen på veven, og endelig til det ferdige vevde bildet, bringer hun etter mitt skjønn sine arbeider både frem og tilbake historien. Lettere sagt, som rene fotografier forblir motivene lost, but remebered moments, inspirert av Gerhard Richters billedunivers. Omkonstruert til tekstile billedvever er imidlertid motivene bragt over i en organisk, levende og høyst foranderlig struktur, og kanskje kan man si at Christine Hoem i sine arbeider reverserer Barthes såvel som Rimbauds påstander: Det fotografiske matrialet i Hoems arbeider er omformet fra definitivt tapt til noe nytt. Tiden det har tatt, som nærmest blir litterær i sitt anslag, skaper en stadig undring hos oss som er betraktere av Christine Hoems arbeid.

Rent håndverksmessig befinner Christine Hoem seg altså i en crossover-posisjon, idet hun reformulerer et fotografisk matriale om til et tekstilt uttrykk. Skjønt, den nitidige fremstillingen av et motiv, farge for farge, henleder også, som nevnt, tankene til litteraturen. Ord for ord skyver Christine Hoem bildet frem foran betrakteren. Hoem forteller sine historier gjennom motiver av mennesker, voksne i samtale på vei ned en gate, gjennom et mylder, titlene gjenspeiler de avbildedes handling; Dialog, Samtale, Passiar. Andre bilder viser portretter av barn, leende mot betrakteren.

Mange av motivene er hentet fra gatebildet i dagens Iran. Irans historie er storslagen og heroisk, og hvordan verden hadde utviklet seg dersom det var perserne som hadde vunnet de endelige slagene med grekerne i Salamis og Marathon mot slutten av 400-tallet f.Kr. forblir kun underfundige, historiske spekulasjoner. Hvorom allting gikk, så var Iran på 1960- og 70-tallet i mange henseende på vei til å utvikle en velferdsstat, dog under et undertrykkende, men vestlig orientert, Shah-regime. Revolusjonen i 1979, som først ble ønsket velkommen av folket, satte en brå stopper for de positive samfunnskreftene som fortsatt virket i landet, og ledet til det underlige diktatur-demokratiet som råder idag. Christine Hoems arbeider er, på tross av en sterk bevissthet om tid, den smertefulle erkjennelsen av nærhet og avstand når det gjelder de geografiske-, historiske- og kulturelle barrierer, slik å se som et ønske, en vilje, ja sogar et krav til kommunikasjon. En dag skal det simpelthen bli mulig for de leende, samtalende kvinnene fra Iran å få snakke helt fritt. Speak out!

ÅPNINGSTIDER

Ons. -
Søn.

Tor.

12-16

stengt

GALLERI
GATHE ER
STØTTET AV

Bergen
Kommune